Regjeringen har varslet at de vil foreslå å endre åpningstidslovgivningen, slik at butikker kan holde åpent på søndager. Matbutikker, klesbutikker, skobutikker… alle. Sånn at du og jeg skal få handlet litt mer i løpet av uka enn vi gjør i dag. Noen medier har gjort meningsmålinger som viser at inntil 2/3 av folket i Norge mener dette er en dårlig idé. De vil ikke ha frihet og shopping og muligheten til å kjøpe en pakke fløte til kaffen når det passer dem. Er Norge virkelig den siste Sovjet-stat?
Kanskje. Vi slapp jo ikke løs proffbokserne før nettopp. Vi er åpenbart et folk som ikke ønsker å ta egne valg, men gjerne vil la Han Stat styre livene våre i minste detalj. Eller, vent litt.. Kanskje vi er et folk som er verdikonservativt. Som liker landet vårt slik det har blitt bygget og drevet de siste 100 årene. De fleste internasjonale indekser viser at å bo i Norge var godt, også i 2014. Kan det være at det er rasjonelle argumenter for at folket ikke ønsker søndagsåpne butikker? Jeg vet ikke. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hva flertallet mener, men det er jo hyggelig når flertallet er enig med meg.
Jeg er imot en liberalisering av åpningstidslovgivningen. Jeg mener det vil gjøre noe med det norske samfunnet som er mer negativt enn å opprettholde dagens ordning. Jeg har 3 hovedgrunner til det.
Den første grunnen
Jeg trenger den ikke. (Mange tilhengere av søndagsåpne skriver for tiden at de driter i hva vi andre mener, så lenge de får handlet, så jeg tillater meg å bruke dette som mitt argument også.)
Jeg bor på et tettsted hvor vi tidligere hadde Bunnpris sin brustadbu. Den ble et offer for markedskreftene, og ble nedlagt i 2012, men var frem til da monopolist på søndagene, og den ble brukt flittig. Av meg og min familie også. Det var lettvint og praktisk å slenge seg i bilen og handle for en 100-lapp eller tre sånn at vi hadde middag den dagen også. Flott, ikke sant?
Da Bunnpris slukket lysene omkring påsken 2012 trodde jeg at søndagene skulle bli vanskelige. Hvor i all verden skulle jeg nå få handlet melka og pålegget og søndagsmiddagene? Etter at butikken stengte for snart tre år siden tror jeg at jeg har søndagshandlet to ganger fordi det var ”nødvendig”. ..og det var neppe livsnødvendig da heller. Det var bare praktisk.
Det som har skjedd er at søndagene våre aldri lenger handler om hva de har på butikken. Den handler om hva vi har hjemme. Det betyr at flere rester blir spist opp (flott søndagsmiddag?), istedenfor kastet. Det betyr at vi ikke lenger tenker ”åh, jeg skulle hatt…”, og så hiver vi oss i bilen og kjøper, istedenfor å spise det vi trenger. Når ungene har så veeeeldig lyst på noe blir masingen fort avbrutt når de forstår at ønsket ikke kan oppfylles fordi butikken har stengt.
Jeg tror ikke søndagsåpne matbutikker vil påvirke tur- og friluftsfrekvensen vår. Vi drar nok på tur uansett hvis vi vil, fordi vi har stort sett den maten vi trenger. Men hvis klesbutikkene, og malebutikkene og bokhandlene og alle de andre butikkene på kjøpesentrene blir åpne kan det faktisk hende at vi noen ganger ser at søndag er den dagen vi ikke må forsake noe annet enn en tur ut, og dermed stikker en tur på senteret allikevel. Jeg ser en egenverdi i å slippe å ta det valget. Kan dette være en av grunnene til at befolkningen i Norge ikke vil ha søndagsåpne butikker?
Den andre grunnen
Jeg ønsker at flest mulig skal få sjansen til å ha fri i helgene. Fri til å være sammen med familiene sine. Fri til å være sammen med barna sine. Det kan være greit å huske på at barna ikke er på skolen på søndager. Barnehagene er ikke åpne på søndager. Veldig mange aktiviteter skjer bare i helgene (korpssamlinger, fotballturneringer, barnekino). Hvis vi skal åpne butikkene må vi også ha mennesker til å jobbe der.
Jeg vet ikke hvor mange butikker som er aktuelle for å ha åpent på søndagene. Det finnes ca 4000 matvarebutikker i Norge iflg. tall fra 2013. Jeg vil anta at det finnes minst dobbelt så mange andre butikker til sammen. For å være konservativ bruker jeg 10.000 butikker i det følgende.
Jeg vet ikke hvor mange som jobber i hver butikk. På en middels matbutikk ser det ut til å være minst 4 på jobb til enhver tid, og det er vel sjelden færre. La oss være konservative og si at det er i gjennomsnitt tre personer som må være på jobb for å drifte alle butikkene som skal være åpne på søndag. Det er 30.000 dagsverk som skal fylles på i arbeidsstokken. Jeg tror ikke det står 30.000 mennesker i dag og skraper på dørene for å få lov til å jobbe bare på søndager. Jeg kan ta feil, men jeg tror det ikke. Jeg tror derfor det blir et spørsmål om hvorvidt arbeidsgiver kan pålegge noen å jobbe på søndager. Det trenger ikke å være alle. Jeg tror mange gjerne vil, men jeg tror flere ikke vil. Da må arbeidsgiver bruke sin rett til å bestemme at ”du” og ”du” og ”du” skal jobbe, også på søndag. Disse folkene får ikke tilbrakt søndagen sammen med sin familie, selv om det var det de ville.
Jeg tror rett og slett det er altfor enkelt å si at ingen skal tvinges til å jobbe på søndag. Jeg tror mange må tvinges. Om det så er bare ¼ av de som skal jobbe så snakker vil om 7.500 mennesker som egentlig ikke ønsker å jobbe søndag. Er det virkelig så fælt for tilhengerne å ikke kunne shoppe på søndag, at de vil tvinge flere tusen mennesker til å forlate sine liv for å være deres tjenere? Er dette en av grunnene til at flertallet i Norge ikke vil ha søndagsåpne butikker?
Den tredje grunnen
Jeg tror prisene går opp, og at varene vi kjøper blir dyrere. Min antakelse er at 30.000 ansatte ganger en gjennomsnittslønn på 250 kroner pr time (søndagstillegg for å kompensere for ulempen meg å jobbe ubekvemt, ikke sant?), ganger 8 timer, utgjør økte lønnskostnader på 60.000.000 kroner PR SØNDAG. Ganget opp med 50 søndager i året utgjør det økte kostnader på 3.000.000.000 kroner pr år! I tillegg kommer arbeidsgiveravgift mv., variable kostnader til energi, økt slitasje, økt sykefraværskostnader (de 30.000 kommer nok til å ha samme sykefravær som de andre) osv. Vi snakker altså om enorme kostnader som, fordelt på hver av mine teoretiske butikker (10.000, husker du), fort utgjør 50.000 per butikk i snitt. Det er penger som jeg er helt sikker på at eierne ikke kommer til å gi oss forbrukere gjennom at de tar ut lavere utbytte. Da er det tre muligheter for å kompensere for økte kostnader; øke effektiviteten på butikkene, redusere lønnskostnadene ved å tilby lavere lønn, øke omsetningen eller øke prisene. Jeg skal kommentere alle fire i det følgende;
- Effektivisere driften; Jeg har vanskelig for å se at det er søndagsåpning som skal få butikkene til å bli mer effektive. Hvis det er potensiale å ta ut her, så bør det være mulig å ta det ut i de 60 andre åpningstimene de har i uka. Jeg innrømmer gjerne at mitt standpunkt er preget av at jeg kan lite om butikkdrift. Men jeg har lært litt økonomi i ulike sammenhenger, og essensen av det jeg har lært er at i et fritt marked (slik vi har i dag) vil aktørene alltid optimalisere driften så mye som mulig. Jeg evner ikke å se at søndagsåpning åpner et nytt potensiale for andre enn for ferskvarebutikker – noe vi har få av igjen i Norge.
- Redusere lønnskostnadene gjennom å tilby lavere lønn; Nei, jeg tror ikke en økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere lønnsutbetalingene. En sterk og god norsk fagbevegelse vil ikke akseptere dette. Da vil det i så fall være fordi butikkene tar inn mer ufaglært eller uerfaren arbeidskraft, noe som kan koste dyrt gjennom dårligere utført jobb og tapte kunder.
- Øke omsetningen; Dette er selvsagt et argument som kan ha noe for seg. Jeg brukte nok litt mer penger på mat da jeg handlet på søndags-bua enn jeg gjør i dag. Men for å ta inn økte lønnskostnader på 3.000.000.000 i året, med en margin på 20 prosent (som jeg tror er høyt) må det omsettes ekstra varer for 15.000.000.000 på disse søndagene. Jeg tror det bare ikke. Jeg tror ikke der er et utilfredsstilt behov for detaljvarer i Norge på 15.000.000.000. (Og som et lite apropos; Hvis vi skal øke konsumet vårt med 15.000.000.000 i året – hvordan skal vi da samtidig få ned forbruket, slik miljøet vårt skriiiiiiiiiiker etter?)
- Økte priser; Da sitter vi igjen med økte priser. Det er bare mulig for butikkene å ta inn de økte kostnadene gjennom å øke prisene. Jeg tror det vil skje, og jeg tror det vil koste mye mer enn 0,1%
En generelt glitrende skribent, Jan Arild Snoen fra Minerva, har rapportert forskningsresultater fra OECD som kan tyde på det motsatte, dvs at prisene ikke stiger ”signifikant” ved liberalisering av åpningstidene. Jeg har forsøkt å lese rapporten, og jeg tillater meg å tvile på om denne rapporten er representativ for det norske markedet. Jeg klarer ikke å se bakgrunnstallene av rapporten, slik at jeg kan kommentere disse. Rapporten spekulerer i årsakene til sin egen konklusjon, men kan ikke beskrive dem nærmere empirisk. Dette gjør at jeg ikke legger for stor vekt på konklusjonen. Jeg er også skeptisk til at den er representativ for Norge, som har en høy grad av kjedetilknytning for nærmest all detaljhandel.
Det er også grunn til å merke seg at NHO har vært helt tydelige på hva som vil skje med prisene dersom vi tillater handel på søndager. Jeg ønsker ikke å ”ta sjansen” på et økonomisk eksperiment, bare for at noen få skal få lov til å handle når det passer dem, dersom det er fare for at prisene skal stige unødvendig mye.
Dette er mine tre hovedgrunner til å være imot en liberalisering av åpningstidslovgivningen. Hver for seg kan de kanskje angripes i noen grad, men samlet sett mener jeg de holder godt som en reell begrunnelse for å opprettholde status quo. Jeg vet ikke hva som er begrunnelsen til de 2/3 av folket som støtter min konklusjon, men jeg ser ikke bort i fra at det kan være deler av det jeg har skrevet. I tillegg kommer de religiøse og de tradisjonsbundne argumentene, som jeg ikke legger noen vekt på utover det som står foran. Jeg mener argumentene står støtt, og burde være tilfredsstillende selv for en liberalist som ønsker frihet i alle sammenhenger hvor den ikke går ut over noen.
Jeg har også en fjerde grunn til hvorfor jeg mener det er viktig å ikke gjøre disse endringene nå, men dette argumentet er faktisk avhengig av at flertallet i saken holder seg stabilt.
Den fjerde grunnen
Dersom det virkelig stemmer at 2/3 av folket er imot søndagsåpne butikker i dag, så er det ikke usannsynlig at dette er en holdning som kan gjenspeile seg i valgresultatet i 2017. Da kan Stortingsflertallet endres, og loven kan bli reversert igjen. Et nytt flertall kan i populismens navn bli nødt til å reversere en liberalisering, og det vil gjøre Norge til et ustabilt land for næringsdrivende. En samfunnsendring av denne typen bør derfor ha større støtte i folket, enn det den ser ut til å ha.
Dette er selvsagt et ganske forunderlig argument å bruke, siden det kan brukes mot enhver endring av status quo, men jeg tør allikevel bringe det frem fordi vi har sett det før. Da rakk et nytt flertall på Stortinget å stoppe de endringene i arbeidsmiljøloven som Bondevik-II-regjeringen vedtok før de trådte i kraft. Tenk hvis det samme skulle skje igjen. Det er ingen grunn til at land skal styres gjennom tilfeldige meningsmålinger – de skal styres gjennom demokratiske valg – men noen ganger kan det være greit å ha et sideblikk til konsekvensene av å vedta noe som folket ikke vil ha.
Motargumentene
Jeg har lest mange ulike innlegg fra mine meningsmotstandere. De fleste ser ut til å være en eller annen variant av dette; ”Jeg vil ikke at du skal hindre meg i å handle på søndager, bare fordi du ikke vil handle på søndager”. En gjenganger på Twitter er også ”men motstanderne trenger jo ikke å handle da, de kan jo handle når det passer dem”. Vi så sogar en avis som slo opp at KrF-leder Hareide handlet potetgull på en søndag! Nærmere blasfemi kommer han vel neppe de nærmeste ukene!
Jeg vil nødig høres arrogant ut, men ærlig talt; det er sutring. Det er individualisme på høyt nivå, hvor debattantene ser ut til å oppriktig tro sine egne argumenter om at ”ingen skal tvinges til å jobbe på søndag” og ”prisene kommer ikke til å stige”. Jeg har kommentert begge over. Jeg tror dem ikke, og konsekvensene vil gå utover også de som lar vær å handle på søndager. At du vil ha et marginalt mindre komplisert liv, er ikke god nok grunn til å komplisere og fordyre livet til mange, mange andre mennesker.
I tillegg kommer metaargumentet ”på 80-tallet var de samme partiene i mot å tillate kveldsåpne butikker” – oversatt: De var idioter da, så de kan ikke stoles på nå heller!
Ærlig talt, hvis dette er det beste man har å komme med så må man vel begynne å se på seg selv også. FrP var for aparteid i Sør-Afrika og ville selge oljeformuen på 70-tallet. Det partiet kan vi vel ikke stole på i dag? Venstre har splittet seg selv og slått seg selv sammen så mange ganger at de vet vel knapt hva de selv mener. Og Høyre, kjære Høyre, som har vært motstander av nærmest enhver velferdsreform som er foreslått og vedtatt i Norge i dag. Høyres vurderingsevne er ikke verdt papiret de har trykket partiprogrammet på. Ser dere hvor dumt det er å bruke hva KrF, Arbeiderpartiet eller SV måtte ha ment på 80-tallet som argument for søndagsåpne butikker i 2015?
Jeg holder fast på mitt nei, og håper at det er nok kloke hoder på Stortinget til at vi får stoppet dette.