Hold Kjeft – Det er (fortsatt) tryggest (?)- del 3

I to tidligere blogginnlegg har jeg kommentert Bodø kommunes forsøk på å få på plass et nytt regelverk som skal sette rammene for de ansattes ytringsfrihet. Jeg har i begge innleggene kritisert kommunens utkast til nye regelverk, fordi de – etter min mening – har gått for langt i å legge usynlige bånd på de ansattes ytringer. Jeg har også i begge tilfellene sagt at regelutkastene kan ha hatt gode intensjoner, og ikke nødvendigvis være i strid med styrende rettsregler. Nå foreligger det et vedtak fra kommunens organisasjonsutvalg, og jeg må dessverre si at det har gått fra vondt til verre!

Det gamle regelverket lød som følger:

Alle ansatte i kommunen har full ytringsfrihet som privatpersoner. Den enkelte har selv et ansvar for å
presisere at man uttaler seg som privatperson i saker innenfor Bodø kommunes arbeidsområde. Kritikk som
gjelder eget fagområde og egen arbeidsplass skal søkes løst tjenestevei. Ansatte skal opptre lojalt ovenfor
politiske og administrative vedtak.

I dette regelverket ble det presisert at også ansatte har ytringsfrihet, i egenskap av privatpersoner. Det var det egentlig ikke noe galt med, siden dette var med på å skille rollen som representant for kommunen. Så lenge kommunen ikke kunne hevde at du forsøkte å uttale deg på kommunens vegne hadde du ytringsfrihet. Mer problematisk var det at «kritikk som gjelder eget fagområde og egen arbeidsplass skal søkes løst tjenestevei», og «ansatte skal opptre lojalt overfor politiske og administrative vedtak». Her ble det lagt noen bånd på ytringsfriheten som de gjeldende rammene ikke støtter, men som gjennom praktiseringen av regelverket allikevel kunne aksepteres, med litt godvilje.

Det nye vedtaket lyder:

1.1 Ytringsfrihet
Alle ansatte i kommunen har ytringsfrihet.
1.2 Lojalitetsplikt
Arbeidstaker plikter å opptre lojalt overfor Bodø kommune . Den enkelte arbeidstaker som uttaler seg offentlig har ansvar for å gjøre det klart om vedkommende uttaler seg på vegne av Bodø kommune eller på egne vegne. Det er ønskelig at arbeidstaker informerer sin leder før vedkommende ytrer seg offentlig om eget faglige ansvarsområde og/eller egen arbeidsplass. Slike offentlige ytringer krever likevel ikke leders godkjenning. Dersom arbeidstaker uttaler seg på vegne av Bodø kommune gjelder de regler som er presisert i pkt. 6 bokstav d og e.

Ansatte skal lojalt gjennomføre kommunale vedtak, men må også når vedtak er fattet kunne påtale kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger.

Dersom arbeidstaker uttaler seg på vegne av Bodø kommune gjelder de regler som er presisert i pkt. 6 bokstav d og e.

2. Varsling
Ved varsling av kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljølovens §2-4 forventes det at arbeidstaker benytter seg av kommunens interne rutiner for varsling før en eventuell offentlig varsling finner sted.

6. Pressekontakt – ny bokstav f
f) Alle ansatte kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsfelt, så lenge disse ikke omfattes av lovbestemt taushetsplikt.

Det nye vedtaket fastholder at de ansatte har ytringsfrihet, men fjerner uttrykket «som privatpersoner». Hvilken praktisk betydning dette skal ha er vanskelig for meg å se, men jeg avviser ikke at det kan gi noen signaler om at man kan uttale seg også om forhold som gjelder jobb. Endringen er allikevel etter mitt skjønn kosmetisk og juridisk betydningsløs.

Som er mer bekymringsfullt er at kommunen etter å ha brukt seks ord på å si at de ansatte har ytringsfrihet bruker mer enn 20 ganger så mange ord på å beskrive hvilken plikt de ansatte har til å være lojale mot kommunen. I et eget avsnitt, kalt LojalitetsPLIKT, slår reglene fast at «arbeidstaker plikter å opptre lojalt overfor Bodø kommune». Hvem er det som føler at man da har lov til å ytre seg kritisk til det kommunens politikere og administrasjon vedtar og gjennomfører? Kan man være kritisk i leserbrev eller kommentarfelt, og samtidig anse seg som «lojal»?

Enda verre blir det litt lengre ut i avsnittet hvor det slås fast at «ansatte skal lojalt gjennomføre kommunale vedtak (er det tvil om dette?), men må også når vedtak er fattet kunne påtale kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger». Hva er et kritikkverdig forhold? Hva er en utilsiktet virkning? Det er vage begreper som det er lett å tolke utvidende, slik at det griper inn i en ansatts ytringsønske. Teksten som er vedtatt kan faktisk i verste fall få den utilsiktede virkning at den begrenser de ansattes ytringslyst, fordi den positivt angir hva man kan ytre seg om, og når man kan ytre seg (før eller etter vedtak).

Synes du dette blir litt «teoretisk» og vanskelig å se den praktiske anvendelsen av? Tenk da litt på dette:

Kommunen har mange oppgaver. De fleste har et lovmessig grunnlag (barnehage, skole, helse, eldreomsorg osv). Men selv om kommunen har plikt til å utføre disse oppgavene er det ikke sikkert at vi alle er enige om hvordan man skal gjøre det. Hva er minimumsløsninger, og hva er ønskelige løsninger. Det ene er et (ofte diffust) juridisk spørsmål, det andre et politisk spørsmål. Hva betyr det i praksis?

Tenk deg en ansatt i barnehagene i Bodø som skulle våge å mene at det er faglig uforsvarlig å fortsette med bemanningsnormen som er vedtatt i kommunen (6,6 barn over 2 år pr voksen). Tenk deg så at denne engasjerte personen ønsker å skrive om sine meninger i et leserinnlegg slik at folk i kommunen får vite litt om hverdagen i en kommunal barnehage. Skal hun rubrisere dette som et «kritikkverdig forhold» eller som «utilsiktdede konsekvenser»? Jeg har vanskelig for å se at det er noen av delene, og med det vedtatte regelverket i bunn tror jeg det er mange som da vil velge å sikre seg, holde kjeft og ikke skrive noe leserinnlegg.

Og hva med de ikke lovpålagte oppgavene som kommunene vedtar. Kulturhus er i vinden – både i Bodø og i andre kommuner. Samtidig opplever vi at kommune på kommune skjærer ned på dagtilbude til eldre på institusjon med begrunnelsen «vi har ikke penger», mens det altså brukes millioner på kultursjefer og kulturhus og kulturfestivaler for fiffen? Hva hvis en sykepleier eller institusjonsleder finner grunn til å påtale dette på en konferanse eller på sin Facebook-profil, og det etterpå kommer i avisen at «NN er kritisk til kommunens prioriteringer/NN raser på kommunens pengebruk». Må han da forsøk å presse ytringene inn bak «kritikkverdige forhold» eller «utilsiktede virkninger»? Jeg har vanskelig for å se det skal gå særlig bra, og tror også her at den ansatte fort vil holde kjeft, fordi det er tryggest.

Og hvis du tror de eksemplene jeg har nevt over er «utrerte» og at ingen fornuftig leder ville finne på å reagere på noe slikt? Vel. Til og med i Bodø har vi praksis for at det slås ned på denne typen kritikk. Både formelt, men sannsynligvis også uformelt.

Det kommunen trengte nå var et regelverk av den typen Lillesand kommune har, som sier at alle ansatte har full ytringsfrihet, uansett tema, så lenge det ikke gjelder forhold som er taushetsbelagte. Hvorfor kunne ikke Bodø kommune bruke ctrl C –> ctrl V? Det er ikke så vanskelig. Bare se:

3 Ansattes ytringsfrihet
– Ansatte har full rett til å kunne kontakte og uttale seg til media også i omstridte spørsmål innad i kommunen, hele tiden innenfor grenser satt av lovbestemt taushetsplikt.
– Kommunen vil ikke etterforske eller anmelde ansattes kontakt med media gitt de samme grenser.
– Den enkelte ansatte skal gjøre oppmerksom på at det dreier seg om personlige ytringer og ikke ytringer eller uttalelser pva kommunen. Kommunal stillingstittel, brev, faks eller e-post skal derfor ikke brukes.
– Hver ansatt skal lojalt gjennomføre kommunale vedtak, men må også når vedtak er fattet, kunne påtale kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger.

…og for å understreke poenget mitt; hvem i Bodø kommune kunne skrevet de innleggene som jeg har skrevet, uten å frykte å bli kalt inn på sjefens kontor for å få en muntlig tilrettevisning eller en skriftlig refs? Med det nye regelverket er jeg i alle fall ikke sikker på om jeg hadde orket.

Til sist vil jeg si til de ansatte i Bodø kommune; frykt ikke. Selv om regelverket kommunen har vedtatt er unødvendig stramt i sin ordlyd har ikke kommunen myndighet til å gjøre inngrep i din ytringsfrihet utover det som følger av den ulovfestede lojalitetsplikten. Denne plikten strekker seg faktisk ikke særlig mye lengre enn at så lenge ytringen ikke påfører kommunen påviselig skade, så verken kan eller skal kommunen påtale det du har sagt på annen måte enn å møte deg med motargumenter, om den skulle ønske debatt. Er du i tvil? Ta kontakt med din tillitsvalgte og få hjelp og råd. Det er derfor du har dem. Bare ikke «hold kjeft».

Advertisements

Hold kjeft! Det er tryggest…?

Utklipp fra artikler på an.no i januar 2014

Ytringsfrihet er en rettighet verdt sin vekt i gull. Den gir oss rett til å uttrykke både vår glede og vår frustrasjon. Vår sorg og vår lykke. Den gir oss rett til å kritisere både lensmann og prest, fordi vi tror at det gjør oss sterkere som samfunn. ..bare ikke hvis du jobber for lensmannen eller presten. Da bør du være forsiktig med hva du sier. Ansattes ytringsfrihet er omfattende, også når de ytrer seg om sin egen arbeidsgiver, men den er noe mer begrenset. Spørsmålet blir da, hvor begrenset er den egentlig?

For ansatte i enkelte kommuner i Nordland ser det ut til at kommuneledelsen ikke er spesielt begeistret for ansatte som ytrer seg kritisk. I Fauske kommune ble en tillitsvalgt sagt opp for å ha omtalt kommunens øverste administrative leder i svært krasse ordelag. Oppsigelsen ble senere trukket tilbake som del av en omforent løsning. I Rana kommune fikk en sykehjemslege skriftlig tilrettevisning for å ha ytret seg kritisk om konsekvensene av forslaget til kommunebudsjett for kommunen. I tillegg ble det sendt ut særskilt informsjon til de ansatte om at brudd på lojalitetsplikten ville bli gjenstand for sanksjoner. I denne saken kom Sivilombudsmannen med en uttalelse som slår fast at kommunens tilrettevisning var urettmessig, altså at kommunen handlet i strid med reglene.

I Bodø kommune ble det også bråk da en fastlege og avdelingslege ved navn Mari Kristin Johansen ytret seg gjennom et leserinnlegg i Avisa Nordland. Knapt et komma i hennes innlegg kan være egnet til å skape faktisk uenighet. Legen fulgte opp med å gi kommentarer til Avisa Nordland noen dager senere hvor hun bl.a. sier at det er en «uforsvarlig mangel på sykehjemsplasser» i kommunen. (Både leserbrevet og artikkelen fra 30. august 2013 kan du se nederst i postingen)

Johansen brukte i begge tilfellene sin fagkompetanse og sin kjennskap til den faktiske statusen for sykehjemstjenesten i Bodø kommune til å sette fingeren på et stort problem i dagens kommune-Norge, her særlig Bodø kommune. På tross av hennes faglige og faktiske førstehåndskunnskap mente rådmannen i Bodø at dette var å gå for langt, og at det var nødvendig å sette i verkt tiltak for å få henne og andre ansatte til å tie stille.

Heldigvis var Sivilombudsmannen blitt oppmerksom på saken, og av eget initiativ bad han kommunen om å få oversendt «kopi av interne reglementer som kan ha betydning for ansattes ytringsrett». Dette bad han om 22. januar i år. I sitt svært forsinkede svar til Sivilombudsmannen svarte kommunen at de hadde iverksatt «en revisjon av de delene som omhandler ansattes ytringsfrihet», og på denne bakgrunn utsatte Sivilombudsmannen sin behandling av saken.

Rådmannen i Bodø har nå i et (svært forsinket) saksfremlegg til Organisasjonsutvalget i kommunen foreslått endringer i Arbeidsreglementet knyttet til de ansattes ytringsfrihet. Rådmannen foreslår å endre dagens formulering som lyder «Alle ansatte i kommunen har full ytringsfrihet som privatpersoner», til følgende formulering: «Alle ansatte i kommunen har ytringsfrihet. Arbeidstakere plikter imidlertid å opptre lojalt overfor politiske og administrative vedtak.»

I utgangspunktet kan det se ut som en ubetydelig endring som kanskje egentlig ikke betyr noe i praksis. Men dersom man ser nærmere på formuleringen er den etter mitt skjønn i beste fall en videreføring av en upresis regel uten noe nytt realitetsinnhold. I verste fall er det å anse som en innstramming av ansattes rett til å ytre seg. Problemet knytter seg til formuleringen om at de ansatte «plikter … å opptre lojalt overfor politiske og administrative vedtak». Hva betyr egentlig det? Er de ansatte plutselig blitt avskåret fra å ytre seg kritisk, negativt eller på andre måter som ikke fullt ut støtter opp om politikernes og ledelsens vedtak?

Som jurist vet jeg at svaret på dette spørsmålet er nei. De ansatte har fremdeles stor grad av frihet til å ytre seg som han eller hun ønsker. Det følger både av den grunnlovsfestede beskyttelsen av ytringsfriheten, og den ikke fullt så lovfestede lojalitetsplikten i arbeidsforhold. Det juridiske vurderingstemaet er i utgangspunktet (forenklet forklart) om en ytring har medført noen påviselig skade for kommunen. Bevisbyrden for slik skade ligger på arbeidsgiver. Det er gjennomgående i Sivilombudsmannens uttalelser at arbeidsgiverne enten ikke klarer, eller engang prøver, å oppfylle denne standarden.

Dette vet ikke alle de ansatte. Det de ansatte får vite fra sine ledere er at de skal være lojale mot sin arbeidsgiver, og ikke bidra til at det blir satt kritisk søkelys på kommunen. De får også vite i samme Arbeidsreglement at dersom man bryter reglementet kan det få konsekvenser for arbeidsforholdet. I beste fall en advarsel, i verste fall oppsigelse eller avskjed. I tillegg kommer frykten for uformelle sanksjoner; f.eks. å bli forbigått ved opprykk eller dersom man ønsker å bytte arbeidssted innad i kommunen.

Denne manglende kunnskapen om slike finjuridiske spørsmål bidrar til en fryktkultur hvor ansatte med stor faglig kompetanse og direkte kjennskap til forholdene i kommunen legger et urimelig og unødvendig stramt bånd på seg selv og sine ytringer. Vi som brukere kan ikke stole på at vi får vite alt vi trenger å vite for å ivareta våre rettigheter. Innbyggerne i kommunen får ikke kunnskap om hva som er konsekvensene av den politikken som blir ført. Media får ikke utført sitt samfunnsoppdrag. Alt kommuneledelsen vil vise oss er glansbildet av Bodø kommune. Jeg kjenner personlig flere tilfeller hvor ansatte ikke tør å ytre seg «offisielt» fordi de frykter konsekvensene.

Men hva så, vil kanskje noen spørre? Er det ikke opp til hver enkelt å kjenne grensene for sine rettigheter og plikter?

Nei, det er ikke så enkelt. Bodø kommune forsøkte å sanksjonere Johansen etter hennes mediebidrag. De var kanskje smartere enn Rana kommune, siden de ikke gav henne en «formell irettesettelse». Men Bodø kommune som arbeidsgiver var uansett tilstrekkelig irriterte til at det ble sendt en e-post fra rådmannen til Johansens nærmeste leder hvor det bl.a. står følgende: «Hei. Nå må vi få stoppet disse medieoppslagene, der våre ansatte går ut å henger ut egen virksomhet, ledere og politikere». Videre står det også «Konkret betyr dette at disse legene som nå står fram bør få fortalt at de bryter arbeidsreglementet med de konsekvenser dette har». Rådmannen skriver at de «bør få fortalt de bryter arbeidsreglementet». Og han gjør det klart at det kan ha konsekvenser for den enkelte. Uten at han nødvendigvis har rett i det. Uansett hva som er rett, har rådmannen klart å sende et signal til sine mellomledere, som de skal videreformidle; Vi følger med på hva du sier, og vi er klare til å slå ned på deg dersom du er i nærheten av å bryte lojalitetsplikten din! …også før du faktisk har brutt den!

Organisasjonsutvalget skal behandle forslaget i sitt møte 25. november. Utvalget bør avvise forslaget fra rådmannen, og istedenfor be om å få utarbeidet et forslag som både sikrer ytringsfriheten, og at de ansatte kan være trygge på at kritiske ytringer ikke blir sanksjonert – verken formelt eller uformelt. Et nytt forslag til reglement bør være tydelig på hvilke ytringer som vil bli sanksjonert, og hva som eventuelt er sanksjonen. Beviste løgner om kommunen eller kommunens ansatte er ikke beskyttelsesverdige. Brudd på taushetsplikten, trusler eller andre straffbare ytringer er ikke beskyttelsesverdige. Andre ytringer bør i tilnærmet alle mulige tilfeller møtes med argumenter, ikke sanksjoner, og det er dette organisasjonsutvalget bør legge størst vekt på. De bør kreve et regelverk som trygger de ansatte på at de kan fortelle om kritikkverdige forhold uten å frykte sanksjoner. De bør kreve et regelverk som pålegger ledelsen i kommunen å vise stor tilbakeholdenhet mht. å både kommentere ansattes ytringer og å eventuelt sanksjonere dem.

Det er svært sannsynlig at Bodø kommune ved å vedta det foreslåtte reglementet vil få en «OK» fra Sivilombudsmannen. Det er ikke noe åpenbart  juridisk feil i det som er foreslått. Det som er feil er signaleffekten ved å bruke formuleringer som fokuserer på begrensningene, heller enn mulighetene. Med den historien som kommunen har i bl.a. Johansen-saken, men også det som blir formidlet internt i organisasjonen, blir det feil å vedta det som er foreslått.

Hvis ikke er jeg redd overskriften her blir den faktiske regelen; Hold kjeft! Det er tryggest…

Her kan du se de omstridte sakene fra Avisa Nordland, august 2013:

Leserinnlegg – Mari K Johansen 21 august 2013 (PDF)

Reportasje i Avisa Nordland 30. august 2013 (PDF)

…og som et lite PostScriptum; I alle de tre sakene jeg har referert til i denne teksten har en eller flere ledere i de aktuelle kommunene gått for langt i sine reaksjoner. En oppsigelse er trukket tilbake, en skriftlig tilrettevisning er blitt underkjent av Sivilombudsmannen og et regelverk er blitt «endret». Hvilke sanksjoner er blitt iverksatt mot de lederne som grovt misbrukte sin posisjon som kommunal leder til å iversette tiltak det ikke var juridisk dekning for? Til å skremme sine ansatte til taushet? Mitt tips er…. INGEN! Tenk litt på det, du…