I to tidligere blogginnlegg har jeg kommentert Bodø kommunes forsøk på å få på plass et nytt regelverk som skal sette rammene for de ansattes ytringsfrihet. Jeg har i begge innleggene kritisert kommunens utkast til nye regelverk, fordi de – etter min mening – har gått for langt i å legge usynlige bånd på de ansattes ytringer. Jeg har også i begge tilfellene sagt at regelutkastene kan ha hatt gode intensjoner, og ikke nødvendigvis være i strid med styrende rettsregler. Nå foreligger det et vedtak fra kommunens organisasjonsutvalg, og jeg må dessverre si at det har gått fra vondt til verre!
Det gamle regelverket lød som følger:
Alle ansatte i kommunen har full ytringsfrihet som privatpersoner. Den enkelte har selv et ansvar for å
presisere at man uttaler seg som privatperson i saker innenfor Bodø kommunes arbeidsområde. Kritikk som
gjelder eget fagområde og egen arbeidsplass skal søkes løst tjenestevei. Ansatte skal opptre lojalt ovenfor
politiske og administrative vedtak.
I dette regelverket ble det presisert at også ansatte har ytringsfrihet, i egenskap av privatpersoner. Det var det egentlig ikke noe galt med, siden dette var med på å skille rollen som representant for kommunen. Så lenge kommunen ikke kunne hevde at du forsøkte å uttale deg på kommunens vegne hadde du ytringsfrihet. Mer problematisk var det at «kritikk som gjelder eget fagområde og egen arbeidsplass skal søkes løst tjenestevei», og «ansatte skal opptre lojalt overfor politiske og administrative vedtak». Her ble det lagt noen bånd på ytringsfriheten som de gjeldende rammene ikke støtter, men som gjennom praktiseringen av regelverket allikevel kunne aksepteres, med litt godvilje.
Det nye vedtaket lyder:
1.1 Ytringsfrihet
Alle ansatte i kommunen har ytringsfrihet.
1.2 Lojalitetsplikt
Arbeidstaker plikter å opptre lojalt overfor Bodø kommune . Den enkelte arbeidstaker som uttaler seg offentlig har ansvar for å gjøre det klart om vedkommende uttaler seg på vegne av Bodø kommune eller på egne vegne. Det er ønskelig at arbeidstaker informerer sin leder før vedkommende ytrer seg offentlig om eget faglige ansvarsområde og/eller egen arbeidsplass. Slike offentlige ytringer krever likevel ikke leders godkjenning. Dersom arbeidstaker uttaler seg på vegne av Bodø kommune gjelder de regler som er presisert i pkt. 6 bokstav d og e.Ansatte skal lojalt gjennomføre kommunale vedtak, men må også når vedtak er fattet kunne påtale kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger.
Dersom arbeidstaker uttaler seg på vegne av Bodø kommune gjelder de regler som er presisert i pkt. 6 bokstav d og e.
2. Varsling
Ved varsling av kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljølovens §2-4 forventes det at arbeidstaker benytter seg av kommunens interne rutiner for varsling før en eventuell offentlig varsling finner sted.6. Pressekontakt – ny bokstav f
f) Alle ansatte kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsfelt, så lenge disse ikke omfattes av lovbestemt taushetsplikt.
Det nye vedtaket fastholder at de ansatte har ytringsfrihet, men fjerner uttrykket «som privatpersoner». Hvilken praktisk betydning dette skal ha er vanskelig for meg å se, men jeg avviser ikke at det kan gi noen signaler om at man kan uttale seg også om forhold som gjelder jobb. Endringen er allikevel etter mitt skjønn kosmetisk og juridisk betydningsløs.
Som er mer bekymringsfullt er at kommunen etter å ha brukt seks ord på å si at de ansatte har ytringsfrihet bruker mer enn 20 ganger så mange ord på å beskrive hvilken plikt de ansatte har til å være lojale mot kommunen. I et eget avsnitt, kalt LojalitetsPLIKT, slår reglene fast at «arbeidstaker plikter å opptre lojalt overfor Bodø kommune». Hvem er det som føler at man da har lov til å ytre seg kritisk til det kommunens politikere og administrasjon vedtar og gjennomfører? Kan man være kritisk i leserbrev eller kommentarfelt, og samtidig anse seg som «lojal»?
Enda verre blir det litt lengre ut i avsnittet hvor det slås fast at «ansatte skal lojalt gjennomføre kommunale vedtak (er det tvil om dette?), men må også når vedtak er fattet kunne påtale kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger». Hva er et kritikkverdig forhold? Hva er en utilsiktet virkning? Det er vage begreper som det er lett å tolke utvidende, slik at det griper inn i en ansatts ytringsønske. Teksten som er vedtatt kan faktisk i verste fall få den utilsiktede virkning at den begrenser de ansattes ytringslyst, fordi den positivt angir hva man kan ytre seg om, og når man kan ytre seg (før eller etter vedtak).
Synes du dette blir litt «teoretisk» og vanskelig å se den praktiske anvendelsen av? Tenk da litt på dette:
Kommunen har mange oppgaver. De fleste har et lovmessig grunnlag (barnehage, skole, helse, eldreomsorg osv). Men selv om kommunen har plikt til å utføre disse oppgavene er det ikke sikkert at vi alle er enige om hvordan man skal gjøre det. Hva er minimumsløsninger, og hva er ønskelige løsninger. Det ene er et (ofte diffust) juridisk spørsmål, det andre et politisk spørsmål. Hva betyr det i praksis?
Tenk deg en ansatt i barnehagene i Bodø som skulle våge å mene at det er faglig uforsvarlig å fortsette med bemanningsnormen som er vedtatt i kommunen (6,6 barn over 2 år pr voksen). Tenk deg så at denne engasjerte personen ønsker å skrive om sine meninger i et leserinnlegg slik at folk i kommunen får vite litt om hverdagen i en kommunal barnehage. Skal hun rubrisere dette som et «kritikkverdig forhold» eller som «utilsiktdede konsekvenser»? Jeg har vanskelig for å se at det er noen av delene, og med det vedtatte regelverket i bunn tror jeg det er mange som da vil velge å sikre seg, holde kjeft og ikke skrive noe leserinnlegg.
Og hva med de ikke lovpålagte oppgavene som kommunene vedtar. Kulturhus er i vinden – både i Bodø og i andre kommuner. Samtidig opplever vi at kommune på kommune skjærer ned på dagtilbude til eldre på institusjon med begrunnelsen «vi har ikke penger», mens det altså brukes millioner på kultursjefer og kulturhus og kulturfestivaler for fiffen? Hva hvis en sykepleier eller institusjonsleder finner grunn til å påtale dette på en konferanse eller på sin Facebook-profil, og det etterpå kommer i avisen at «NN er kritisk til kommunens prioriteringer/NN raser på kommunens pengebruk». Må han da forsøk å presse ytringene inn bak «kritikkverdige forhold» eller «utilsiktede virkninger»? Jeg har vanskelig for å se det skal gå særlig bra, og tror også her at den ansatte fort vil holde kjeft, fordi det er tryggest.
Og hvis du tror de eksemplene jeg har nevt over er «utrerte» og at ingen fornuftig leder ville finne på å reagere på noe slikt? Vel. Til og med i Bodø har vi praksis for at det slås ned på denne typen kritikk. Både formelt, men sannsynligvis også uformelt.
Det kommunen trengte nå var et regelverk av den typen Lillesand kommune har, som sier at alle ansatte har full ytringsfrihet, uansett tema, så lenge det ikke gjelder forhold som er taushetsbelagte. Hvorfor kunne ikke Bodø kommune bruke ctrl C –> ctrl V? Det er ikke så vanskelig. Bare se:
3 Ansattes ytringsfrihet
– Ansatte har full rett til å kunne kontakte og uttale seg til media også i omstridte spørsmål innad i kommunen, hele tiden innenfor grenser satt av lovbestemt taushetsplikt.
– Kommunen vil ikke etterforske eller anmelde ansattes kontakt med media gitt de samme grenser.
– Den enkelte ansatte skal gjøre oppmerksom på at det dreier seg om personlige ytringer og ikke ytringer eller uttalelser pva kommunen. Kommunal stillingstittel, brev, faks eller e-post skal derfor ikke brukes.
– Hver ansatt skal lojalt gjennomføre kommunale vedtak, men må også når vedtak er fattet, kunne påtale kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger.
…og for å understreke poenget mitt; hvem i Bodø kommune kunne skrevet de innleggene som jeg har skrevet, uten å frykte å bli kalt inn på sjefens kontor for å få en muntlig tilrettevisning eller en skriftlig refs? Med det nye regelverket er jeg i alle fall ikke sikker på om jeg hadde orket.
Til sist vil jeg si til de ansatte i Bodø kommune; frykt ikke. Selv om regelverket kommunen har vedtatt er unødvendig stramt i sin ordlyd har ikke kommunen myndighet til å gjøre inngrep i din ytringsfrihet utover det som følger av den ulovfestede lojalitetsplikten. Denne plikten strekker seg faktisk ikke særlig mye lengre enn at så lenge ytringen ikke påfører kommunen påviselig skade, så verken kan eller skal kommunen påtale det du har sagt på annen måte enn å møte deg med motargumenter, om den skulle ønske debatt. Er du i tvil? Ta kontakt med din tillitsvalgte og få hjelp og råd. Det er derfor du har dem. Bare ikke «hold kjeft».